Pyroteknikk på fotballtribuner - faggrunnlag

1. Bakgrunn 

Bruk av håndholdte bluss, bengalske flammer og røykproduserende pyroteknikk har blitt et synlig innslag på norske fotballtribuner. For mange oppfattes dette som en del av supporterkulturen. Fra et brann- og redningsfaglig ståsted må bruken samtidig vurderes ut fra produktenes faktiske egenskaper, arenaens utforming, folketetthet, brennbare materialer, rømningsforhold og muligheten for å håndtere en uønsket hendelse. Dette dokumentet retter seg i hovedsak mot pyroteknikk brukt på eller i direkte tilknytning til tribunen; profesjonelt displayfyrverkeri omtales bare der det er nødvendig for å tydeliggjøre forskjellen mellom ordningene. 

Justis- og beredskapsdepartementet ga i 2024 en tidsbegrenset dispensasjon for bruk av enkelte pyrotekniske artikler i kategori P1 under kamper i toppfotballen. I mars 2026 ble ordningen videreført ut sesongen 2027. Dispensasjonen omfatter blant annet håndholdte bluss og innebærer at det gjøres unntak fra hovedregelen om at pyrotekniske artikler skal brukes til det formålet de er bestemt for og i samsvar med medfølgende bruksanvisning. [1] 

2. Dispensasjonsordningen i 2026 

Vedtaket fra 2026 viderefører dispensasjonen for Eliteserien, OBOS-ligaen, Toppserien og 1. divisjon kvinner, samt kamper på de samme lagenes hjemmearenaer i norgesmesterskapet. Ordningen forutsetter blant annet definerte bruksområder, sikkerhetsavstander, bestemte produkter, opplæring, identifiserbare og edru brukere over 18 år, samt ROS-analyser utført av klubbene etter en standardisert mal. [1][2] 

Den mest vesentlige endringen for brann- og redningsvesenet er at klubbene ikke lenger skal innhente tillatelse fra den lokale brann- og redningsetaten før kamp. Brann- og redningsetaten skal i stedet motta melding om arrangementet og klubbens ROS-analyse. Vedtaket dispenserer dermed også fra kravet i forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2-10 femte ledd om tillatelse fra brannvesenet ved avfyring nær brannfarlige omgivelser. [1][4] 

Departementet forutsetter samtidig at fotballforbundet i dispensasjonsperioden arbeider aktivt for en overgang til produkter i kategori F, det vil si pyrotekniske artikler som er beregnet for underholdningsformål. [1] 

3. Kategorier og bruksformål 

Forskrift om pyrotekniske artikler § 6 fastsetter at pyrotekniske artikler skal kategoriseres etter bruk, formål og risiko, herunder støynivå. Kategoriseringen beskriver artikkelens tiltenkte bruksområde og risikonivå under de forutsetningene den er testet og godkjent for. Den sier ikke alene at produktet har lav risiko i enhver situasjon. [16] 

At et produkt er klassifisert som P1 betyr derfor at det er vurdert som forbundet med lav risiko ved den bruken og de betingelsene produktet er beregnet for. Det er ikke det samme som at bruk i en tettpakket tribuneseksjon automatisk har lav risiko. Dispensasjonen er nettopp nødvendig fordi artiklene tillates brukt utenfor sitt opprinnelige formål og bruksanvisning. [1][16] 

Lav risiko betyr ikke fravær av brannfare 

Det er viktig å merke seg at selv i de laveste kategoriene finnes det brannfare. For eksempel er fyrverkeri i kategori F1 tilgjengelig fra 12 års alder. Selv om kategorien er definert som fyrverkeri forbundet med lav risiko ved tiltenkt bruk, kan slike produkter fortsatt utvikle betydelig varme og åpen flamme. Et eksempel er bengalsk flamme, som visuelt kan ligne et bluss, men normalt har mindre røykutvikling. [16] 

Videre er det viktig å merke seg at produkter kan klassifiseres ulikt, selv om de i praksis kan fremstå svært like. Bengalske flammeprodukter finnes eksempelvis typegodkjent både i kategori F1 og T1. Forskjellen i klassifisering er knyttet til blant annet produktets tiltenkte bruk og konstruksjon, og ikke nødvendigvis til hvor varm eller kraftig flammeeffekten fremstår. Dette betyr at et produkt som tilhører en lav risikokategori, likevel kan ha brannfaglige egenskaper som ikke er åpenbare ut fra kategoribetegnelsen alene. [10][11] [16] 

4. Pyro på stadion – tre ulike situasjoner 

I offentlig omtale brukes ofte «pyro» som en samlebetegnelse. Brannfaglig er det viktig å skille mellom profesjonelt displayfyrverkeri, planlagt bruk av håndholdt tribunepyro innenfor dispensasjonsordningen og ulovlig eller ukontrollert pyrobruk. Produktene, brukerne, sikkerhetsforutsetningene og regelverket er forskjellige. 

Poenget er derfor ikke bare når pyroen brukes. Det avgjørende er blant annet produktkategori og bruksformål, kompetansen til den som bruker produktet, fysisk avstand til publikum, sikkerhets- og nedfallssoner og hvilket regelverk eller dispensasjonsgrunnlag som gjelder. Dette skillet bør brukes konsekvent også i ekstern kommunikasjon. 

5. Hvordan virker pyroteknikk? 

En pyroteknisk artikkel inneholder eksplosive stoffer eller en blanding av stoffer som er beregnet på å utvikle varme, lys, lyd, gass eller røyk gjennom en selvopprettholdende eksoterm kjemisk reaksjon. [5] 

I motsetning til en vanlig brann, som er avhengig av oksygen fra omgivelsene, inneholder pyrotekniske satser normalt egne oksidasjonsmidler. Når artikkelen først er antent, vil reaksjonen derfor ofte fortsette til den pyrotekniske satsen er forbrukt. Å kvele flammen ved å fjerne lufttilførselen er ikke nødvendigvis tilstrekkelig. [6] 

Dette er en sentral forskjell mellom pyroteknikk og ordinære branner. Slokketiltak må tilpasses produktet, og en tent artikkel kan ikke nødvendigvis stanses eller gjøres ufarlig umiddelbart. Samtidig kan den avgi kraftig varme, flamme, glødende partikler eller røyk. 

6. Temperatur og antennelsesfare 

Pyrotekniske satser utvikler svært høye temperaturer. En fagrapport utarbeidet for UEFA og Football Supporters Europe oppgir at pyroteknikk typisk kan brenne ved omtrent 700-1700 °C, og at enkelte sammensetninger i korte perioder kan nå omtrent 2500 °C. Den samme rapporten angir om lag 1700 °C for et håndholdt bluss i det illustrerte eksempelet. [6] 

Britiske myndigheter har tilsvarende advart om at enkelte bluss kan brenne ved opptil om lag 1600 °C. Det presise tallet varierer med produkt, sammensetning, målemetode og målepunkt. [7] 

Egne temperaturmålinger 

Salten Brann IKS har gjennomført praktiske tester og temperaturmålinger av både håndbluss og pyrotekniske artikler i lavere kategorier, blant annet bengalsk flamme. På lavkategoriartikler ble det registrert temperaturer over 250 °C. Målingene av håndbluss lå i samme størrelsesorden som temperaturene som er beskrevet i forsknings- og faglitteraturen. [13] 

Målingene er ikke gjennomført som standardiserte laboratorieforsøk og skal derfor ikke brukes som universelle maksimumsverdier for en hel produktkategori. De er likevel relevante som et internt praktisk erfaringsgrunnlag: De viser at de undersøkte produktene hadde en varmeutvikling som samsvarer i størrelsesorden med det som er beskrevet i litteraturen, og at også produkter i lave kategorier kan utvikle temperaturer som er brannfaglig relevante. 

Ulike temperaturmålinger 

Ved sammenligning av temperaturtall er det avgjørende å vite hvor og hvordan temperaturen er målt. Overflatetemperatur på kapslingen, utløpstemperatur på varme gasser eller partikler og temperatur i selve reaksjonssonen er ulike størrelser og kan variere betydelig. Et temperaturtall bør derfor ikke brukes uten at målepunkt, målemetode og produkt er kjent, særlig når produkter omtales med betegnelser som «cool burn». 

Varmestråling og antennelse 

Temperatur alene beskriver ikke hele antennelsesrisikoen. Forsøk utført av SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut, i dag en del av RISE, viste at selv mindre fyrverkeriartikler kan avgi svært kraftig varmestråling på kort avstand. Målingene viste høy varmebelastning allerede 27 cm fra utblåsningen, og vesentlig høyere belastning nærmere produktet. Forsøkene gjaldt ikke håndbluss eller bengalske flammer, men illustrerer et viktig brannfaglig poeng: Det er ikke bare temperaturen som avgjør om noe kan antennes. Hvor mye varme som treffer materialet, hvor nært det er og hvor lenge det utsettes, har også stor betydning. [12] 

På tribuner finnes det ofte syntetiske klær, flagg, bannere, TIFO-materialer, plastseter og annet brennbart materiale. Flamme, varme gasser, glødende partikler og slagg kan antenne, smelte eller på annen måte skade materialer. Et bluss som mistes eller beveges ukontrollert kan derfor skape en sekundær brannfare på svært kort tid. 

Brenntiden er også relevant. Et håndholdt maritimt nødbluss kan for eksempel være konstruert for å gi kraftig lys i minst 60 sekunder. Dette er en tilsiktet egenskap ved bruk som nødsignal til sjøs. På en tribune innebærer den samme brenntiden at en mistet eller feilrettet artikkel kan fortsette å avgi svært høy varme over relativt lang tid uten at reaksjonen enkelt kan avbrytes. [9] 

7. Røyk og redusert sikt 

Røykproduserende pyroteknikk utvikler en tett røykeffekt samtidig som den pyrotekniske satsen har et varmt brennforløp. Enkelte produkter markedsføres med betegnelser som «cool burn». Dette må ikke forstås som at artikkelen er kald eller uten antennelsesfare; begrepet angir heller ingen standardisert temperatur. Faktisk overflate-, utløps- og reaksjonstemperatur må vurderes ut fra det konkrete produktet og tilgjengelig produktdokumentasjon. [8] 

Fra et brann- og redningsfaglig perspektiv er en sentral utfordring at røyken kan redusere sikten til trapper, nivåforskjeller, utganger, rømningsmerking, branntilløp og andre personer. Røyk kan også gjøre det vanskeligere for vakthold og nødetater å identifisere hendelsesstedet og nå fram med slokke- eller redningsinnsats. 

Røykspredningen påvirkes av blant annet vind, takoverbygg, tribunens geometri, temperaturforskjeller og antall artikler som brukes samtidig. En vurdering må derfor omfatte mer enn selve brukssonen; det må også vurderes hvor røyken kan bevege seg og hvilke rømnings- og innsatsområder som kan bli berørt. 

8. Bruk i tette folkemengder 

Et produkt kan fungere som forutsatt og likevel medføre betydelig risiko dersom det brukes i en situasjon det ikke er konstruert for. På en tribune står mennesker ofte skulder mot skulder. Brukeren har begrenset arbeidsrom, og andre personer kan bevege seg uforutsigbart eller komme i kontakt med artikkelen. 

Risikoen påvirkes blant annet av folketetthet, sikkerhetsavstander, vindretning, takoverbygg, brennbart materiale, plassering av rømningsveier, mulighet for å trekke seg unna, brenntid, antall samtidige artikler og hvordan brukeren reagerer dersom noe avviker fra planen. 

En uønsket hendelse trenger ikke starte som en stor brann. Et mistet bluss, antennelse av klær eller flagg, feiltenning eller plutselig kraftig røyk kan utløse bevegelse i folkemengden. Trengsel kan deretter gjøre både evakuering og redningsinnsats vanskeligere. 

9. Sikkerhetsbarrierer 

Dispensasjonsordningen stiller krav om opplæring, edruelighet, identifikasjon og minstealder. Dette er viktige barrierer. Samtidig må risikoanalysen ta høyde for at sikkerheten avhenger av menneskelig utførelse i et dynamisk miljø. 

Det må blant annet være avklart hvem som kontrollerer at riktig produkt benyttes, hvordan produktene oppbevares før bruk, hvordan avvik og feiltenning håndteres, hvordan brukssonene holdes fri, hvilket slokkeutstyr som er egnet og tilgjengelig, og hvem som kan avbryte bruken dersom forholdene endrer seg. 

Det er derfor ikke tilstrekkelig at en ROS-analyse finnes. Analysen må være konkret for arenaen, kampen, tribuneseksjonen, produkttypen og de faktiske organisatoriske forutsetningene. 

10. Brannvesenets rolle 

I 2024 beskrev regjeringen kravet om lokal tillatelse som en mekanisme for å sikre at det ble gjennomført en brannvernfaglig vurdering før arrangementet, og at det kunne stilles nødvendige krav til blant annet slokkekapasitet. [3] 

I 2026 er denne tillatelsesrollen fjernet. Brann- og redningsvesenet skal motta melding og ROS-analyse, men vedtaket gir ikke den lokale etaten samme formelle rolle til å godkjenne, avslå eller fastsette vilkår etter § 2-10 femte ledd. [1] 

Dette reiser et faglig spørsmål om hvordan lokal kunnskap skal ivaretas. Brann- og redningsvesenet kjenner arenaens bygningsmessige forhold, adkomst, innsatsmuligheter, rømningssystem, lokale beredskapsressurser og erfaringer fra tidligere arrangementer. En standardisert analyse kan sikre lik struktur, men kan ikke i seg selv garantere at alle lokale forhold er tilstrekkelig vurdert. 

11. Brannfaglige kontrollspørsmål 

Hvilke konkrete produkter skal benyttes, og hvilken kategori, bruksanvisning og sikkerhetsavstand gjelder for hvert produkt? 

Hvilke dokumenterte eller målte temperaturer, brenntider, flammeretninger og mulige feilmodi gjelder for det aktuelle produktet? 

Er det kjent om temperaturangivelsene gjelder overflate, utløp eller reaksjonssone, og er målemetoden relevant for risikovurderingen? 

Er produktets sikkerhetsavstand mulig å opprettholde i den aktuelle tribuneseksjonen under reelle publikumsforhold? 

Hvilke brennbare materialer finnes i og rundt brukssonen? 

Hvordan påvirker vind, takoverbygg og tribunegeometri flamme- og røykspredning? 

Kan røyk skjule rømningsmerking, trapper, utganger, et branntilløp eller nødetatenes innsatsvei? 

Hvilket slokkeutstyr er tilgjengelig, og er det egnet både for den pyrotekniske artikkelen og en mulig sekundærbrann? 

Hva er prosedyren ved feiltenning, mistet bluss, antennelse, redusert sikt eller uventet bevegelse i folkemengden? 

Hvordan registreres avvik og nestenulykker slik at dispensasjonsordningen kan evalueres på et reelt erfaringsgrunnlag? 

12. Samlet vurdering 

Dispensasjonsordningen kan bidra til å flytte deler av pyroteknikkbruken fra skjult og ukontrollert bruk til planlagte rammer. Det er en relevant risikoreduserende hensikt og bør anerkjennes. 

Samtidig endrer ikke en dispensasjon produktenes fysiske og kjemiske egenskaper. Høye temperaturer, selvopprettholdende reaksjon, brenntid, varme partikler, mulig antennelse, tett røyk, redusert sikt og liten avstand til andre mennesker er reelle risikofaktorer også når bruken er planlagt. Kategorien P1 må derfor ikke forstås som et uttrykk for at bruk på en tribune i seg selv er forbundet med lav risiko. 

Salten Brann IKS sine praktiske temperaturmålinger samsvarer i størrelsesorden med forsknings- og faglitteraturen og illustrerer samtidig hvorfor også produkter i lave kategorier må vurderes konkret. RISE/SPs forsøk viser i tillegg at temperatur alene ikke beskriver antennelsesrisikoen; varmefluks, avstand og eksponeringstid har stor betydning. 

Det er særlig viktig å følge utviklingen når dispensasjonen både videreføres og den lokale tillatelsesordningen fjernes. Evalueringen bør omfatte mer enn registrerte branner og personskader. Avvik, nestenulykker, antennelser, feil bruk, røykspredning, brudd på sikkerhetsavstand, påvirkning av rømningsforhold og erfaringer fra lokale nødetater bør inngå. 

Brann- og redningsvesenets oppgave er ikke å ta stilling til supporterkultur, men å synliggjøre den brannfaglige risikoen og bidra til at beslutninger bygger på dokumenterte produktegenskaper, konkrete lokale vurderinger og tydelige organisatoriske barrierer. 

Kilder og faggrunnlag 

[1] Justis- og beredskapsdepartementet, «Søknad fra NFF om videreføring av dispensasjon», vedtak 4. mars 2026, ref. 24/3595. 

[2] Justis- og beredskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet, «NFF gis forlenget dispensasjon for bruk av bluss på kamper i toppfotballen», 4. mars 2026. 

[3] Justis- og beredskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet, «Åpner for bruk av bluss på fotballkamper», 26. juni 2024. 

[4] Forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff, § 2-10. 

[5] Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/29/EU om pyrotekniske artikler, særlig definisjon og kategorisering. 

[6] Tom Smith, Pyrotechnics in Stadia: Health and Safety issues relating to the use of pyrotechnics in football stadia, CarnDu Ltd, utarbeidet for UEFA og Football Supporters Europe, 2016. 

[7] UK Home Office, «Pyrotechnics safety warning for football fans», 16. august 2013. 

[8] Enola Gaye, UK and European Dealer Agreement SA-413 V2 (2018), avsnittet «Cool burn / Cold burn». 

[9] Pains Wessex, produktdata for Red Handflare Mk8 (oppgitt minimum brenntid 60 s). 

[10] Bundesanstalt für Materialforschung und -prüfung (BAM), EU-type examination certificates for Firework of category F1, inkludert produkttypen Bengal Flame. 

[11] Bundesanstalt für Materialforschung und -prüfung (BAM), EU-type examination certificates for Theatrical pyrotechnic articles of category T1, inkludert Bengal Flame/Bengal Flare. 

[12] Klason, L.-G. og Johansson, N. (2011). Fyrverkeripjäser som antändning vid bränder. SP Rapport 2011:05. SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut (nå RISE). 

[13] Salten Brann IKS, interne praktiske temperaturmålinger av håndbluss og bengalsk flamme. Målingene er gjennomført gjentatte ganger, men ikke som standardiserte laboratorieforsøk. Ved ekstern bruk bør produkt, måleutstyr, målepunkt og registrerte verdier beskrives så langt dette er kjent. 

[14] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Veiledning om håndtering av fyrverkeri, kapittel 13 «Bruk av profesjonelt fyrverkeri». 

[15] Norges Fotballforbund, «Norsk fotball får forlenget pyro-dispensasjon», 4. mars 2026. 

[16] Forskrift 3. oktober 2013 nr. 1199 om pyrotekniske artikler, særlig §§ 4 og 6. 

[17] TNT Pyro AS, fagopplysninger til Salten Brann IKS om elektronisk styring av avfyringssekvens og varighet ved profesjonelt displayfyrverkeri, 2026. 

[18] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Veileder for sikkerhet ved store arrangementer, punkt 14.2.1 «Pyroteknikk». 

Vedlegg 1 – Begrepsliste