Bakgrunn
Justis- og beredskapsdepartementet ga i 2024 en tidsbegrenset dispensasjon for bruk av enkelte pyrotekniske artikler i kategori P1 under kamper i toppfotballen. NFF omtaler ordningen «Trygge Rammer», med mål om å redusere ulovlig og ukontrollert pyrobruk og skape tryggere forhold på stadion. I mars 2026 ble ordningen videreført ut sesongen 2027. Dispensasjonen omfatter blant annet håndholdte bluss og innebærer at det gjøres unntak fra hovedregelen om at pyrotekniske artikler skal brukes til det formålet de er bestemt for og i samsvar med medfølgende bruksanvisning.
Vedtaket fra 2026 viderefører dispensasjonen for toppfotballen, blant annet Eliteserien, OBOS-ligaen, Toppserien og 1. divisjon kvinner. Ordningen stiller krav til blant annet bestemte produkter, definerte bruksområder og sikkerhetsavstander, opplæring, samt brukere som er identifiserbare, edru og over 18 år. Den mest vesentlige endringen er at klubbene ikke lenger skal innhente tillatelse fra den lokale brann- og redningsetaten før kamp. Brannvesenet skal i stedet motta melding om arrangementet og klubbens ROS-analyse, som utarbeides etter en standardisert mal. Departementet forutsetter samtidig at fotballforbundet i arbeider aktivt for en overgang til produkter i kategori F, altså fyrverkeri beregnet for underholdningsformål.
Hva slags pyroteknikk snakker vi om?
Forskrift om pyrotekniske artikler § 6 fastsetter at pyrotekniske artikler skal kategoriseres etter bruk, formål og risiko, herunder støynivå.
Kategori | Hva omfatter den? | Typisk betydning |
F1–F4 | Fyrverkeri | Fra lav risiko i F1/F2, via middels risiko i F3, til høy risiko og profesjonell bruk i F4. |
T1–T2 | Scenepyroteknikk | T1 er forbundet med lav risiko. T2 er beregnet til kun å bli brukt av profesjonelle. |
P1–P2 | Andre pyrotekniske artikler | P1 er forbundet med lav risiko ved tiltenkt bruk. P2 er beregnet til kun å bli håndtert eller brukt av profesjonelle. |
Det er viktig å understreke at kategorien beskriver risikoen ved den bruken produktet er konstruert og godkjent for. En P1-artikkel kan derfor være forbundet med lav risiko ved sitt opprinnelige bruksområde, uten at det betyr at risikoen er den samme dersom produktet brukes på en annen måte eller i en tett folkemengde. Det er nettopp derfor det kreves dispensasjon for den aktuelle tribunebruken.
I offentlig omtale brukes ofte «pyro» som én samlebetegnelse. Brannfaglig er det viktig å skille mellom profesjonelt displayfyrverkeri, planlagt bruk av håndholdt tribunepyro innenfor dispensasjonsordningen og ulovlig eller ukontrollert pyrobruk. Produktene, brukerne, sikkerhetsforutsetningene og regelverket er forskjellige.
Situasjon | Kategori | Hvem bruker den? | Typiske rammer | Brannfaglig forskjell |
Profesjonelt displayfyrverkeri | Typisk F4 | Profesjonell pyrotekniker. | Oppskyting fra definert område, sikkerhetssoner, nedfallsområde, risikoanalyse og beredskapsplan. | Publikum holdes utenfor beregnede sikkerhets- og nedfallsområder. Avfyringssekvensen styres elektronisk og kan stanses ved behov. Den enkelte effekten har normalt kort varighet. |
Planlagt tribunepyro innenfor dispensasjonen | Utvalgte P1-artikler | Identifiserbare, edru og opplærte personer over 18 år. | Bestemte P1-produkter brukes i definerte områder på tribunen etter klubbens ROS-analyse. | Produktene brukes i eller nær folkemengden gjennom en særskilt dispensasjon. |
Ulovlig eller ukontrollert tribunepyro | P1, andre kategorier eller ukjent | Personer som bruker pyro utenfor ordningen. | Produkt, bruker, plassering og sikkerhetsavstand kan være ukjent eller avvike fra ordningen. | De planlagte sikkerhetsbarrierene kan helt eller delvis mangle. |
Et profesjonelt fyrverkeri og et håndholdt bluss på en tribune er derfor to svært forskjellige brannfaglige situasjoner. Produkt, bruksformål, kompetanse, avstand til publikum og sikkerhetsbarrierer er forskjellige.
Hva skjer når pyroteknikken antennes?
Bengalske flammer er et godt eksempel på at også produkter i lave risikokategorier kan ha brannfaglig relevante egenskaper. De kan visuelt ligne på et håndbluss og finnes typegodkjent både i kategori F1 og T1. Selv slike produkter kan produsere åpen flamme og betydelig varme.
En fagrapport utarbeidet for UEFA og Football Supporters Europe oppgir at pyrotekniske sammensetninger typisk kan brenne ved om lag 700–1700 °C, og at enkelte sammensetninger i korte perioder kan nå rundt 2500 °C. Håndbluss er i rapporten oppgitt i øvre del av dette temperaturintervallet. Salten Brann IKS har gjennomført gjentatte praktiske temperaturmålinger av bengalsk flamme og håndbluss. Ved måling av bengalsk flamme ble det registrert temperaturer over 250 °C, mens målingene av håndbluss lå i samme størrelsesorden som det som er beskrevet i faglitteraturen.
Pyroteknikk fungerer også annerledes enn en vanlig brann. En vanlig brann trenger oksygen fra omgivelsene for å fortsette å brenne. Pyrotekniske satser inneholder normalt egne oksidasjonsmidler som bidrar til den kjemiske reaksjonen. Det innebærer at reaksjonen kan fortsette selv om tilgangen på oksygen fra luften reduseres. Å forsøke å kvele en tent pyroteknisk artikkel fungerer derfor ikke nødvendigvis på samme måte som ved en vanlig brann.
Et håndholdt maritimt nødbluss kan dessuten være konstruert for å brenne kraftig i minst 60 sekunder. Til sjøs er dette en ønsket egenskap – produktet skal være synlig så lenge som mulig i en nødsituasjon. På en tett fotballtribune betyr den samme egenskapen at et mistet eller feilrettet bluss kan fortsette å avgi svært høy varme over relativt lang tid.
Hvorfor er tribunen en krevende situasjon?
Fotballkamper er familiearrangementer med et bredt publikum, også barn. Det må derfor tas høyde for at personer i alle aldre kan oppholde seg i eller i nærheten av områder der pyroteknikk brukes. Det har også forekommet hendelser på norske fotballtribuner der barn har blitt skadet i forbindelse med bruk av bluss.
På tribunen står mennesker ofte tett, med liten avstand mellom brukeren og andre tilskuere. I tillegg finnes klær, flagg, bannere, TIFO-materialer og annet som kan være brennbart. Risikoen påvirkes derfor både av produktets egenskaper og av forhold som folketetthet, sikkerhetsavstand, vind, takoverbygg, rømningsveier og antall artikler som brukes samtidig.
Røyk kan samtidig redusere sikten til trapper, utganger, rømningsmerking og eventuelle branntilløp. Den kan også gjøre det vanskeligere for vakter og nødetater å lokalisere hendelsen og for brann- og redningsvesenet å komme fram og gjennomføre slokke- og redningsinnsats.
«Trygge rammer» må også tåle en brannfaglig vurdering
Dispensasjonsordningen kan bidra til å flytte deler av pyroteknikkbruken fra skjult og ukontrollert bruk til planlagte rammer. Det er en relevant risikoreduserende hensikt og bør anerkjennes. Samtidig endrer ikke en dispensasjon produktenes fysiske og kjemiske egenskaper eller de brannfaglige utfordringene ved bruk i en tett folkemengde.
Erfaringene med dispensasjonsordningen bør derfor vurderes bredt. Det bør ikke bare ses på om det faktisk har oppstått alvorlige branner eller personskader. Nestenulykker, feil bruk, brudd på sikkerhetsavstander, antennelser, røykspredning og lokale nødetaters erfaringer er også relevante.
Spørsmålet er ikke bare om pyroteknikken brukes innenfor «trygge rammer». Spørsmålet er også om rammene er gode nok til å ivareta tryggheten.
Faggrunnlag: Justis- og beredskapsdepartementets dispensasjonsvedtak, forskrift om pyrotekniske artikler, fagrapport utarbeidet for UEFA/Football Supporters Europe, RISE/SP og Salten Brann IKS sine praktiske temperaturmålinger. Fullstendig kildegrunnlag finnes i det interne fagnotatet.